357 kommuner- ett nasjonalt plastmål. Hva må til?

En ærlig diskusjon om samordning: kommuner, næringsliv og myndigheter – hva må til for å levere på EUs innsamlingsmål for plast?

Norsk lovverk gir en tydelig arbeidsdeling: Kommunene samler inn avfall, næringslivet betaler for sortering og gjenvinning. I praksis møter innbyggerne mange ulike sorteringssystemer på tvers av kommunegrenser. Resultatet er et fragmentert system som ikke leverer nok plast: Store mengder gjenvinnbar plast havner i restavfallet, verdier går tapt – og Norge når ikke innsamlingsmålene for plast.

Har Norge råd til dagens system – og vil vi nå EUs innsamlingskrav for plast?
Hvordan kan vi hente ut mer verdi og beholde mer plast i kretsløpet?
Hvor går grensen mellom kommunal frihet og behovet for nasjonale rammer?
Hva må endres for å få både lavere gebyrer og bedre miljøresultater?

To panelsamtaler:

Panel 1: Bransjesamarbeidet – nasjonale rammer, ansvar og styring

Hvordan kan historien vise vei?
Norge har et unikt bransjesamarbeid mellom næringsliv og kommuner, forankret i avfallsforskriften. I denne samtalen møtes sentrale stemmer i norsk avfalls- og miljøpolitikk – fra arkitektene bak dagens system til politiske og faglige aktører som diskuterer hva som må endres for å lykkes fremover.

Panel 2:
Gjennomføring i praksis – kommuner og næringsliv
Skal Norge nå innsamlingskravene for plast, sikre tilstrekkelige volumer med riktig kvalitet – og samtidig holde avfallsgebyrene nede – kan vi ikke fortsette med mange ulike løsninger for innsamling og sortering. Konsekvensen er tapte verdier og økte kostnader: store mengder gjenvinnbar plast havner i restavfallet, materialstrømmene blir fragmenterte og insentivene for investering i gjenvinningskapasitet svekkes.

Vi spør:
Er dette først og fremst et styrings- og kostnadsproblem – som også hindrer oss i å nå EUs krav?
Hvordan kan vi nå innsamlingsmålene og samtidig sikre et nasjonalt system for sortering som er langsiktig og levelig for innbyggerne?