Autonome ferger – når teknologien møter virkeligheten

Det er lett å bli fascinert av nye løsninger til sjøs. Autonome ferger kan høres ut som et naturlig neste steg i en næring som allerede er blitt stadig mer automatisert. Men når teknologien møter virkeligheten om bord på norske ferger, blir spørsmålet raskt et annet: Er dette først og fremst et fremskritt – eller en farlig nedbygging av sikkerhetsmarginer?
Norsk ferjedrift har i lang tid blitt mer effektiv, mer standardisert og mer teknologisk. Billettører er borte. Flere oppgaver er automatisert. Bemanningen er mange steder redusert. Likevel er det én ting teknologien ikke har fjernet: behovet for mennesker når noe uventet skjer.
Forskning på evakuering og store ulykker viser nettopp dette: Passasjerer handler ikke alltid logisk. De kan misforstå, nøle, følge andre, få panikk eller bli stående stille. Estonia-ulykken I Østersjøen er ett eksempel på hvor alvorlige konsekvensene kan bli når mennesker ikke oppfatter situasjonen slik systemer og planer forutsetter. Norge er dessuten ikke et laboratorieprosjekt. Vi er et værhardt land med vinter, mørke, kulde, vind, tåke og høy sjø. Det som kan fungere i en modell eller på en god dag, må også fungere når forholdene er dårlige, når sikten er redusert og når passasjerene er redde.
Kald sjø gir svært små tidsmarginer. Hvis noen havner i sjøen ved en ulykke, en evakuering eller et fall over bord, er det ofte ikke tid til å vente på hjelp utenfra. Barn, eldre og personer med redusert mobilitet trenger ofte mer tid, mer hjelp og tydeligere ledelse. Det er nettopp derfor mannskap om bord betyr noe.