Badstuboomen: det nye områdeutviklingsverktøyet til utbyggere og kommuner

Kommuner og utbyggere leter etter det samme: kostnadseffektive og populære tiltak som skapar bolyst. Badstua har på kort tid blitt et viktig verktøy i områdeutvikling. Kristiansand har vedtatt egen badstustrategi og pekt ut seks lokasjoner, og hvor to nye ikoniske badstuer har åpnet i sentrum. Lindesnes og Trondheim har gjort lignende grep, og i vinter lyste Arendal kommune ut sin egen konsesjon. Samtidig ser vi utbyggere i flere store byer ta badstua inn tidlig i byggefasen, gjerne i samarbeid med etablerte operatører eller ideelle foreninger med stor oppslutning.

Noe av forklaringen er enkel. En badstue koster en brøkdel av de fleste ander offentlig bygg, den fylles av folk uten at noen må sette opp et program, og den støtter mål mange kommuner allerede har vedtatt, som folkehelse, lavterskel møteplasser og liv langs vannet.

Samtidig er verktøyet ungt, og ingen av oss har fasiten ennå. Derfor samler vi folk som står i dette til daglig. Rune Hvass er havnefogd i Arendal Havn KF, grunneieren bak badstukonsesjonen Arendal kommune lyste ut i vinter, og bruker sjøfronten aktivt i byutviklingen, med Arendal Sjøbad i dag og badstue på vei. Martine Holth Rønneseth er daglig leder i Smeigedag Sauna, som driver sju badstuer på Sørlandet og vant konkurransen i Arendal. Ragna Marie Fjeld er generalsekretær i Oslo Badstuforening, som samarbeider med utbyggere og deltar i konsesjonsprosesser i hovedstaden. Ordstyrer er Erlend R. Klette, daglig leder i Lokalkontoret, arkitektkontoret som utelukkende arbeider med offentlig tilgjengelige badstuer.