Barn og kreft: Hvem tar ansvar når behandlingen er over?

I dag overlever stadig flere barn kreft. Det er en av de største suksessene i moderne medisin.
Men for mange er ikke kreftbehandlingen slutten på sykdomshistorien.

I Norge lever nå om lag 7300 personer som har overlevd kreft i barne- og ungdomsårene. Om lag 75 % av de som overlever barnekreft opplever seneffekter etter behandlingen, 25 % opplever alvorlige eller livstruende seneffekter.
Seneffektene kan være både fysiske, kognitive, og psykososiale.
For noen påvirker dette muligheten til å gjennomføre utdanning, delta i arbeidslivet og leve et normalt liv.

Vi har blitt stadig bedre til å redde barn fra kreft. Samtidig har vi ikke bygget opp et system som i tilstrekkelig grad tar vare på dem som overlever.
I dag er oppfølgingen fragmentert, ujevn og i stor grad avhengig av hvor i landet man bor. Samtidig ligger flere land vi naturlig sammenligner oss med langt foran Norge i arbeidet med systematisk oppfølging av seneffekter etter barnekreft.

Barnekreftforeningen mener tiden er inne for å flytte oppmerksomheten fra bare å redde liv, til også å sikre gode liv etter barnekreft. Derfor må det etableres regionale seneffektspoliklinikker og et mer helhetlig tilbud til denne voksende pasientgruppen.
• Hvordan kan vi sikre at barn og unge som overlever kreft får den oppfølgingen de trenger gjennom hele livet?
• Hvorfor henger Norge etter andre land på et område som berører stadig flere?
• Hvem tar ansvaret for de langsiktige konsekvensene når behandlingen er over?

Gjennom personlige erfaringer, faglige perspektiver og internasjonal forskning setter Barnekreftforeningen søkelys på en av de viktigste helseutfordringene vi fortsatt mangler et godt svar på.