Bensin – Mangelvare i oljelandet?

Kriser som stengningen av Hormuzstredet har vist at Norge har sårbare forsyningslinjer for drivstoff. Da krisen inntraff, åpnet den norske regjeringen for å innføre tiltak for å spare drivstoff i Norge og kalte situasjonen alvorlig. Samtidig forberedte globale flyselskaper umiddelbart nødplaner for kutt i rutene. Et brudd i forsyningslinjene kan raskt lamme transportsektoren, med alvorlige konsekvenser for både næringsliv og privatpersoner som er avhengige av å reise.

Luftfart er mye mer enn transport. Et velfungerende flytilbud er en forutsetning for tilgjengelighet, beredskap og samfunnssikkerhet i store deler av Norge. Spredt bosetning er nødvendig for å opprettholde beredskap og forsvarsevne allerede i dag.

Både kommersiell og militær luftfart i Europa deler de samme lange forsyningslinjene for flydrivstoff. Dette utgjør en betydelig strategisk utfordring for hele kontinentet og rammer både vår økonomiske stabilitet og nasjonale sikkerhet.

EU har erkjent alvoret. Gjennom ambisiøse initiativer som ReFuelEU og Sustainable Transport Investment Plan mobiliseres det nå for å bygge opp en robust, europeisk produksjon av bærekraftig flydrivstoff, spesielt e-drivstoff. Målet er klart: å sikre stabile forsyningslinjer og redusere avhengigheten av eksterne aktører. Våre naboer har allerede tatt grep; Finland deltar i «Early Movers Coalition», og Danmark har lansert ambisiøse mål for innenriksruter.

Med vår unike tilgang på ren kraft og ledende industrikompetanse har Norge en stor mulighet til å bli en sentral produsent av fremtidens flydrivstoff. En ny drivstoffindustri vil ikke bare sikre sivil luftfart i fredstid, men også styrke samfunnssikkerheten og beredskapen i en tid der økt militær tilstedeværelse i nord har høy prioritet.

Spørsmålet er derfor hvor lenge norske myndigheter har tenkt til å vente, mens resten av Europa posisjonerer seg for fremtiden.