Bistand: Sløsing, solidaritet eller egeninteresse?

Norsk bistand økte i fjor med 3,2 milliarder til totalt 58,9 milliarder kroner. Samtidig ble internasjonale bistandskutt langt mer brutale enn selv de mest pessimistiske scenariene – i en urolig tid hvor behovene er større enn noen gang.

Norge bruker fortsatt mer enn én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) på utviklingssamarbeid. Det gjør oss størst blant de (kun) fire landene som i fjor nådde FN-målet om å gi minst 0,7 prosent av inntektene i bistand. Vi holder fortsatt bistandsfanen høyt med det store overordnede målet om å bidra til en bedre verden – «en grønnere verden uten fattigdom», som vi sier i Norad.

Hvilke resultater oppnår vi?

Norsk bistand har vært i hardt vær det siste halvåret, blant annet i kjølvannet av Epstein-filene. På den ene siden mener noen at bistand er sløsing og tull. På den andre siden finner du brennende engasjerte bistandsorganisasjoner som frykter for sin framtid. De fleste er enige i at norsk bistand må tilpasse seg en verden i dramatisk endring. Derfor spør vi også:

Hvordan bruke bistandspengene enda mer effektivt for å oppnå de resultatene vi ønsker oss?

I dette arrangementet setter vi søkelys på resultatstyring og løfter fram eksempler på hva norsk bistand faktisk har bidratt til de siste årene. Deretter inviterer vi sivilsamfunns-organisasjoner, forskere og politikere til en debatt om formålet med norsk bistand, tøffe prioriteringer og veien videre.