Hvordan skal Norge utvikle en CCS-verdikjede etter Langskip?

Norge er langt framme og en pioner innen CCS-løsninger, og får mye skryt, med god grunn.

Samtidig kreves det en betydelig større innsats dersom vi skal etablere løsninger for fangst, transport og lagring av CO₂ fra flere utslippskilder. I dag regnes utslippskilder med et årlig volum på under 400 000 tonn CO₂ som mellomstore eller små.

Blant disse finner vi de store avfallsforbrenningsanleggene i Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Anleggene er ofte de største punktutslippene i sine regioner og samtidig viktige leverandører av fjernvarme.

Byene har brukt betydelige ressurser på å utrede karbonfangst ved disse anleggene. Teknologien er tilgjengelig, og fangst er teknisk gjennomførbart. Utfordringen er hvordan vi klarer å legge til rette for kostnadseffektive løsninger for både transport og tilgang til lagring.

Flere av anleggene er interkommunale. Det vil være svært krevende for kommunene både å finansiere fangstanleggene og å påta seg langsiktige leveranseforpliktelser overfor lageroperatører i flere tiår framover. Det er derfor behov for ordninger som kan bidra til offentlig-private samarbeid og gjøre det mulig å fjerne betydelig mer CO₂ fra kretsløpet.

Hensikten med møtet er å belyse denne utfordringen og debattere løsninger. Vi spør: Hva skal til for at vi skal komme i posisjon for å kunne realisere planene våre om
CO₂- fangst?