Deltidsparadokset: Når veien inn i arbeidslivet blokkeres av dem som vil beskytte det

For hundretusener av mennesker som ikke er i arbeid, er ikke spørsmålet om de kan jobbe fulltid. Spørsmålet er om de kan jobbe i det hele tatt. For mange er en deltidsstilling forskjellen mellom å stå helt utenfor og å ha en fot innenfor – med alt det betyr for struktur, selvbilde, mestring og videre karrieremuligheter.

Samtidig kjemper fagbevegelsen mot økt bruk av deltid fordi de frykter at arbeidsgivere vil misbruke de lave stillingsbrøkene. Paradoksalt nok risikerer kampen mot ufrivillig deltid å stenge døra til arbeidslivet for godt, for de som ikke er i stand til å jobbe fulltid.

I denne debatten spør vi om det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Er det mulig å beskytte de som allerede er i jobb mot ufrivillig deltid – og samtidig åpne for at deltid kan være den viktigste inngangsbilletten til arbeidslivet for mange av de som i dag står helt utenfor? Eller har vi gjort kampen for arbeidstakernes rettigheter til en mur som stenger de mest sårbare ute?