Den norske boligdrømmen trenger oksygen

Har vi råd til å eksperimentere med den norske boligmodellen?

Når så mange ikke har råd til å bo der jobbene finnes, må vi spørre om den norske boligmodellen fortsatt fungerer slik den var ment?

I åtti år har idealet vært klart – alle skal kunne eie sitt eget hjem. Men i de store byene svekkes modellen og ulikhetene vokser.

Så hva gjør vi? Skal vi redde ved å fornye den norske boligmodellen. Gi den oksygen. Eller skal vi jakte nye modeller og løsninger – som ikke-kommersiell utleie og den tredje boligsektor.

Hva koster det å gi dagens boligmodell livredning og hvordan gjør vi det? Og hva er kostnadene om vi bruker midlene på andre tiltak? Vil det styrke boligdrømmen, eller risikerer vi å svekke den ytterligere?

Og hvis vi løfter blikket – hva skjer med velferdssamfunnet vårt, om vi ikke evner å få på plass en vellykket boligpolitikk?

Vi vet at de sosiale forskjellene kommer tidligere til syne i byer der boligmarkedet er presset. Unge uten foreldrebank og fagarbeidere med sentrale samfunnsroller blir leietakere. Og mange forblir det langt inn i voksenlivet.

Vi spør – har vi råd til å eksperimentere med den norske boligmodellen?