En verden i endring: Hva betyr økt geopolitisk uro for Norge?

Etterkrigstidens orden fra 1945 er under økende press - det er krig i Europa, økt stormaktsrivalisering og internasjonale institusjoner som vakler. Det som lenge fremsto som et stabilt rammeverk - en internasjonal orden - av regler, allianser og økonomisk integrasjon utfordres nå av rå maktpolitikk, populisme, toll- og handelskonflikter, teknologikappløp og kamp om ressurser og råvarer. Er vi på vei inn i en verden som urovekkende minner om tiårene før 1914 – der stormakter igjen tenker i interessesfærer, prestisje og «imperial» innflytelse, og der faren for misforståelser, eskalering og feilberegninger øker? Eller er parallellen misvisende – fordi dagens verden er tettere sammenvevd og langt mer teknologisk gjennomsiktig (og samtidig mer sårbar)?

I denne samtalen setter panelet dagens geopolitikk inn i et lengre historisk perspektiv, og spør hva som skjer når økt stormaktskonflikt igjen begynner å forme spillereglene for verden. Vi tar utgangspunkt i hvordan krig, rivalisering, økonomi, teknologi og energi i økende grad flettes sammen, og dermed gjør skillet mellom utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk mindre relevant enn før. Med Norge som småstats case diskuterer vi hva vårt norske handlingsrom faktisk utgjør i en mer urolig verden. Både med tanke på allianser og avskrekking, men også økonomisk sikkerhet, forsyningslinjer, kritisk infrastruktur og samfunnsberedskap. Poenget er ikke bare hva som skjer der ute, men hva dette tvinger frem av prioriteringer her hjemme – og hvilke valg som blir mulig, farlige eller kostbare når stadig mer blir definert som sikkerhet.