Gir DSM-direktivet mer makt til opphaverne, eller det motsatte?

Stortinget skal endelig implementere «Digital Single Market» (DSM-direktivet) i åndsverkloven. En viktig intensjon bak dette EU-direktivet fra 2019 var å styrke rettighetshavernes forhandlingsmakt i møte med globale teknologiselskaper som YouTube, Facebook og TikTok.

Erfaringer fra land som allerede har innført direktivet, tyder på at rettighetshaverne nå får bedre betalt. Samtidig er direktivet et godt eksempel på hvordan lovverk ikke holder tritt med teknologien:

Dersom artiklene 3 og 4 tolkes slik at de åpner for tekst- og datautvinning, vil det bety en svekkelse av åndsverkloven for norske rettighetshavere. Stikk i strid med direktivets intensjon. Dette er en av de mest krevende problemstillingene Stortinget nå skal ta stilling til.

Hva innebærer dette i praksis, og hvilke utfordringer reiser innføringen av direktivet sett fra et opphaverens ståsted?

Flere paneldeltagere annonseres før sommeren!