Hvor står kommune-Norge etter 20 år med klimatilpasning?

Klimatilpasning har etter hvert satt seg som et politikkområde, 20 år etter at de første norske eksemplene på kommunale tiltak og planer om klimatilpasning begynte å dukke opp. Dette skjedde i starten mer på tross av enn på grunn av statlig politikk og støtteordninger. Siden da har vi fått en offentlig utredning (i 2010) og de stortingsmeldinger (i 2013 og 2023) om klimatilpasning. Både lovverket, statlige retningslinjer, rettledning, faglige utredninger, og forskning har økt i omfang og kvalitet – men fortsatt vil mange (med rette) hevde at klimatilpasning er den «lillebroren» i klimaarbeidet, og et stort (alt for stort mener mange) ansvar er overlatt til kommunene.
På arrangementet organisert av Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (Noradapt) offentliggjøres årets klimarisiko-rangering av norske kommuner. Rangering ble presentert for første gang under Arendalsuka i 2023. Som eneste land i verden har Norge nå et system der alle norske kommuner er rangert ut fra fysisk klimarisiko ved hjelp av et sett indikatorer som beskriver (a) FARE (hvordan klimaet vil endre seg og påvirke naturen), (b) SÅRBARHET (hvordan samfunnet endrer seg i retning av å bli mer eller mindre utsatt for påvirkning av klimaendringer), (c) EKSPONERING (hvilke verdier i samfunnet vi frykter kan bli negativt påvirket av klimaendringer), og (d) RESPONS (hva kommunene gjør av tiltak for klimatilpasning).
I tillegg får vi et innlegg om hva den jevne norske kommune kan lære av foregangs-kommuner innen arbeidet med klimatilpasning. Innlegget bygger på flere års innsamling av materiale om norske kommuner gjort i regi av Noradapt og offentliggjort på nettsiden til Norsk klimamonitor.
I den etterfølgende debatten har vi samlet representanter fra både «gamle travere» og kommuner som er mer «nye» i arbeidet med klimatilpasning til å diskutere følgende spårsmål:
1. Hva er dine erfaringer med hva dere faktisk har klart å oppnå i arbeidet med klimatilpasning?
2. Hva skal til for at dere skal komme enda lengre i dette arbeidet?
3. Er det noen former på lokal klimarisiko du savner i det bildet som dras opp her, der mangel på relevant kunnskap er en viktig hindring?
4. Er det noen nye former for klimarisiko du ser vokse frem som et økende problem som kommer i tillegg til de «lokale» formene for fysisk klimarisiko?
Noradapt er et virtuelt forskningssenter ledet av Vestlandsforsking i Sogndal og med ytterligere syv partnere: NORCE, Nordlandsforsking, CICERO, Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen, Institutt for miljø- og byggteknikk ved NTNU, SINTEF Community, og Høgskulen på Vestlandet. Noradapt ble etablert i 2018 og er gjort mulig gjennom en årlig øremerket bevilgning over statsbudsjettet. Formålet med senteret er å fremskaffe og formidle brukerrelevant kunnskap om hvordan Norge kan tilpasse seg klimaendringene innenfor rammene av en bærekraftig utvikling.