Hvordan sikrer vi at mennesker med epilepsi får likeverdig epilepsiomsorg i hele Norge?

Mennesker med epilepsi bor i hele Norge, i både byer og distrikter. I et langstrakt land er vi avhengige av at helse- og omsorgstjenestene fungerer godt på alle nivåer, slik at pasienter får hjelpen de trenger når de trenger den – uavhengig av postnummer.

Likevel vet vi at epilepsiomsorgen i Norge i dag i praksis kan oppleves som et geografisk lotteri, der tilgang til kompetanse, behandling og oppfølging varierer betydelig fra sted til sted.

Likevel vet vi at kvaliteten på behandling, oppfølging og kompetanse varierer mellom kommuner og helseregioner. Mange opplever at veien til riktig hjelp er for lang, og at tjenestene ikke henger godt nok sammen.

Derfor spør vi: Hvordan får vi det sentrale, regionale og kommunale nivået til å spille på lag, slik at pasientene opplever én sammenhengende tjeneste – ikke tre separate systemer? Og hvordan kan samhandlingen mellom nivåene styrkes slik at pasientforløpene blir mer helhetlige og koordinerte?

En nøkkelaktør i dagens tilbud er Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), som tar imot pasienter med kompleks og behandlingsresistent epilepsi fra hele landet. Samtidig varierer tilgangen til utredning, oppfølging og henvisning betydelig avhengig av lokal kompetanse og kapasitet. Hvordan kan SSE videreutvikle sin nasjonale og internasjonale spydspissrolle – og hvordan sikrer vi at de regionale tjenestene henger med?

Likeverdig helsehjelp skal ikke være avhengig av bosted. I denne debatten samler vi beslutningstakere, fagpersoner og pasientrepresentanter for å diskutere hvordan vi kan styrke kompetansen om epilepsi på alle nivåer, dele kunnskap bedre og skape et mer helhetlig tilbud for pasienter og pårørende i hele landet.

Programmet oppdateres.