Hvordan sikrer vi kritisk tenkning og reell læring, når eleven bruker KI?

Dette er en av de viktigste spørsmålene skole-Norge må ta stilling til.
Utfordringen er reell: Hvordan kan vi som samfunn være trygge på at elever og studenter faktisk har lært noe, og at det er deres kunnskap og ferdigheter som vises frem, ikke hva ChatGPT kan produsere på 30 sekunder?

En del av svaret ligger i skriveprosessen, ikke bare sluttproduktet. Når læreren får full innsikt i hvordan eleven har arbeidet, hvilke tilbakemeldinger de har fått underveis, hvordan de har bearbeidet teksten, gir det et helt annet grunnlag for vurdering. I en «Vurdering for læring»-kontekst handler det om å se elevens egen stemme og tanke, ikke resultatet av en språkmodell.

Hvorfor skriving? Fordi det å skrive er kognitivt krevende på en måte som avslører reell forståelse. For å skrive godt må du forstå oppgaven, beherske stoffet og klare å formidle det til andre. Det er nettopp derfor mange elever velger snarveien, og ber KI gjøre jobben for dem.

Men skoler trenger ikke velge mellom å bruke KI og å sikre læring. Elever og lærere kan fortsatt bruke KI som et læringsverktøy, men når det er tid for å vise hva man kan, bør det være eleven som leverer. Ikke maskinen.

Spørsmålet er hvordan vi sikrer det i praksis. Det ønsker vi å diskutere med deg under Arendalsuka.

PROCLUS er et pedagogisk KI-verktøy som støtter læreren i nettopp dette arbeidet