Hyperpersonalisering: konkurransefortrinn eller forskjellsbehandling satt i system?

Finansbransjen har gått fra å tilby like tjenester til alle, til å skreddersy tilbud til hver enkelt kunde.

Det gir bedre risikovurderinger, riktigere priser og sterkere konkurransekraft. Det er også en utvikling som bare vil akselerere fordi forventningene øker og tilpasningene kan automatiseres ved hjelp av AI.

Men det reiser samtidig et grunnleggende spørsmål: Når blir presisjon til forskjellsbehandling og diskriminering?

Når to kunder får ulike vilkår basert på hvem de er, hvor og hvordan de lever, er det god forretning. Samtidig kan det forsterke forskjeller og utfordre tilliten bransjen er avhengig av.
Kundene ønsker mer relevante og individuelle tjenester og sammenligner ikke lenger med gjennomsnittet eller tjenester innen gitt bransje, men med det beste de opplever på tvers av tjenester.

Så hvem setter grensen?

Hvor langt kan man gå i å differensiere før det oppleves som urettferdig?
Hvem har ansvaret når noen systematisk kommer dårligere ut?
Hva skjer med et samfunn der presisjon erstatter likhet?