Arbeiderparti-hatet, 15 år etter 22. juli. Hvor kommer det fra, og hva gjør vi med det?

Denne sommeren er det 15 år siden 22. juli 2011. Terrorangrepet krevde 77 menneskeliv, og var motivert av et konspiratorisk hat mot Arbeiderpartiet, AUF og arbeiderbevegelsen.

I sitt manifest anklaget terroristen Arbeiderpartiet for å ville "islamisere" Europa. Forestillingen om Arbeiderpartiet som en "indre fiende", med en agenda om å ødelegge norsk kultur, gjennomsyrer en rekke konspirasjonsteorier på nett. Arbeiderparti-hatet har røtter helt tilbake til mellomkrigstiden, da det fantes en fortelling på høyresiden om at Arbeiderpartiet sto i ledtog med «jødebolsjevikene» i Moskva.

15 år etter 22. juli lever hatet videre. I saker om alt fra innvandring, havvind og barnevern, til vaksiner, EU og Pride, er AP-hatet gjennomgående. AUF-leder og 22. juli-overlevende Gaute Skjervø må gå med voldsalarm, etter å ha mottatt massiv hets i sosiale medier. I en medlemsundersøkelse oppgir hver fjerde AUFer at de har blitt utsatt for hets knyttet til 22. juli. En fersk studie viser at omtrent 150.000 nordmenn støtter høyreekstreme ideer.

Vi spør; hvor kommer hatet fra? Hvordan kan vi forstå det? Og hva gjør vi med det?

Arrangementet er en del av “77 dager mot hat”, LOs markering av 22. juli i 2026. Markeringen består av en utstilling på Youngstorget i Oslo, og en rekke møter, aktiviteter og kunnskapsformidling på Folkets hjørne, LOs besøkssenter.