Arbeiderparti-hatet, 15 år etter 22. juli. Hvor kommer det fra, og hva gjør vi med det?

Denne sommeren er det 15 år siden 22. juli 2011. Terrorangrepet krevde 77 menneskeliv, og var motivert av et konspiratorisk hat mot Arbeiderpartiet, AUF og arbeiderbevegelsen.

Terroristen anklaget Arbeiderpartiet for "landssvik", og for å "islamisere" Norge. I sitt manifest omtalte han partiet som "kulturmarxister". Forestillingen om Arbeiderpartiet som en "indre fiende", som allierer seg med en "ytre fiende" (ofte jøder eller muslimer), finner vi igjen i en rekke konspirasjonsteorier i dag. Dette Arbeiderparti-hatet har dype røtter tilbake til mellomkrigstiden. Da anklaget høyresiden Arbeiderpartiet for å sammensverge seg med "jødebolsjevikene" i Moskva.

15 år etter 22. juli lever hatet videre. PST advarer om at terroristen hylles på nett, og at barn ned i 12-årsalderen radikaliseres. En ny studie antyder at omtrent 150.000 nordmenn støtter høyreekstreme ideer. Samtidig oppgir hver fjerde nordmann at de mener Arbeiderpartiet har utnyttet terroren politisk.

Vi spør; hvor kommer hatet fra? Hvordan kan vi forstå det? Og hva gjør vi med det?

Arrangementet er en del av “77 dager mot hat”, LOs markering av 22. juli i 2026. Markeringen består av en utstilling på Youngstorget i Oslo, og en rekke møter, aktiviteter og kunnskapsformidling på Folkets hjørne – LOs besøkssenter.