Migrasjonspolitikk og bistand. Hva skjer når Europa flytter grensene?

Migrasjon er i ferd med å omforme europeisk og norsk retur og utviklingspolitikk. Nye og til dels radikale forslag er vedtatt, som asylbehandling utenfor Europa og nasjonale returavtaler. Samtidig diskuteres bruk av bistand for å avgrense og kontrollere migrasjon før den når europeiske grenser. Det kan medføre økende kobling mellom bistand, migrasjons- og sikkerhetspolitikk, ofte omtalt som eksternalisering.

Dette handler om langt mer enn asylpolitikk: grensekontroll, retur og samarbeid med tredjeland påvirker både lokal mobilitet, styresett og utvikling i samarbeidsland.

Samtidig økte antall konflikter i 2025, med flere flyktninger og migranter som resultat. Parallelt ble den totale bistanden redusert med 23 prosent, med Norge som et unntak. Det betyr færre ressurser til å hjelpe flere med behov, samtidig som økende motstand mot innvandring i stor grad preger europeisk debatt og politikk.

Hva vet vi egentlig om konsekvensene av denne utviklingen? Hva skjer når europeiske prioriteringer flyttes ut til andre lands institusjoner og samfunn samtidig som ressursene blir knappere?

Ny forskning viser at:

• Det er usikkert om eksternalisering reduserer migrasjon til Europa, eller om den først og fremst endrer migrasjonsruter. Risikoen for utilsiktede konsekvenser, som svekket lokal mobilitet, politisering av bistand og økt samarbeid og legitimering av autoritære myndigheter, er betydelig.

• Bistand og migrasjonspolitikk kobles stadig tettere i Europa, men forskjellige land velger ulike strategier, med ulike ringvirkninger. Dette skaper usikkerhet om effekt i forhold til forskjellige målgrupper, særlig for om de mest sårbare blir ivaretatt og for om fattigdomsreduksjon forblir prioritert.

Dette arrangementet tar utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap og diskuterer hva som faktisk skjer når bistand brukes som virkemiddel i migrasjonspolitikken, og hva dette kan bety for norsk utviklingspolitikk framover.

Hovedspørsmål i debatten:

• Hva viser forskningen om hvordan eksternalisering fungerer i praksis, og hvilke konsekvenser den får for migranter, lokalsamfunn og samarbeidsland? Hvor går grensen mellom legitimt samarbeid og problematisk bruk av bistand til kontrollformål?

• Hva skiller Norge fra EU, også når det gjelder bistand og nødhjelp, og er denne forskjellen i ferd med å viskes ut?