Når jobben skaper søvnproblemer. Hvem tar ansvar for skiftarbeidernes hvile?

En av tre av oss jobber utenom ordinær dagtid. Over 400 000 av oss jobber om natten. Skiftarbeid, og særlig nattarbeid, gir forstyrret søvn, økt risiko for feilhandlinger på jobb, muskel- og skjelettplager, og over tid økt risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og demens. Utilstrekkelig søvn er ofte hovedgrunnen til at folk forlater skiftarbeid.

En fersk STAMI-studie basert på seks års oppfølging av skiftarbeidere i industrien, viser at små justeringer i turnusplanen kan gi merkbar helsegevinst. Færre nattperioder, kortere bolker med nattskift og lange nok hvileperioder mellom periodene er det som ser ut til å hjelpe mest.

Det utfordrer forestillingen om at skiftarbeid er en konstant byrde — det er måten skiftarbeidet organiseres på som har størst betydning. Lovverket setter rammer, men ikke alle er like robuste.

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgivere å gi et tilbud om helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom til sine medarbeidere som primært jobber på natten. Tilbudet er frivillig å benytte seg av. Bør helsekontroll for nattarbeidere bli obligatorisk fremfor frivillig? Burde lovverket stille tydeligere krav til hva turnusplaner skal inneholde, som antall nattperioder på rad, hviletid mellom bolker og tidlig start på morgenskift? Hva med bransjer som helse og omsorg, der nattarbeid både er nødvendig og hyppig, og der sykefraværet er høyest i landet?

Hvor mye staten skal styre turnusplanlegging, og hvor mye som skal overlates til partene lokalt. Bør det forebyggende arbeidet styrkes, med målrettet søvnoppfølging, individuelle helsekontroller og veiledning om turnusdesign? Er dagens regulering av nattarbeid og hviletid god nok, når forskningen viser så tydelige helseeffekter? Hva kan arbeidsgivere gjøre uten å vente på lovendringer?