Når KI gjør skolearbeidet lettere, blir læring vanskeligere?

Kunstig intelligens utfordrer eksamen, vurdering og hele idéen om hva det betyr å kunne noe. Skal vi kontrollere studentene bedre, eller må vi tenke nytt om læring, kvalitet og kompetanse?
Arrangementstekst / programbeskrivelse
Kunstig intelligens er allerede en del av elevers og studenters læringshverdag, enten utdanningsinstitusjonene tillater det eller ikke. Det utfordrer særlig vurderingsformene våre: hjemmeeksamen, oppgaver, refleksjonsnotater og skriftlige innleveringer kan ikke lenger vurderes på samme måte som før.
Men er løsningen å gå tilbake til penn og papir?
Hvis vi fjerner teknologien fra vurderingen, risikerer vi samtidig å teste studentene i en virkelighet som ikke lenger ligner arbeidslivet de skal inn i. Hvis vi tillater AI ukritisk, risikerer vi å miste kontrollen på hva studenten faktisk kan.
Det store spørsmålet er derfor ikke bare om AI skal være lov eller forbudt. Spørsmålet er: Hva er utdanning egentlig ansvarlig for å sikre at mennesker kan?
I denne samtalen diskuterer vi hvordan skole, fagskole, høyere utdanning og arbeidsliv kan utvikle vurderingsformer som måler reelt læringsutbytte i en AI-preget virkelighet.
Vi spør blant annet:
Hva betyr det å kunne noe når AI kan produsere tekst, løse oppgaver og forklare fagstoff?
Hvordan kan vurderingsformer måle kritisk tenkning, faglig dømmekraft og evnen til å bruke teknologi ansvarlig?
Hvordan sikrer vi kvalitet i fleksibel, digital og AI-støttet utdanning?
Hva må utdanningen ta ansvar for, og hva må arbeidslivet selv lære opp nyutdannede i?
Og hvordan unngår vi at debatten om “skjerm ut av skolen” gjør lærere og undervisere redde for å bruke teknologi der den faktisk gir bedre læring?
Målet er ikke å hylle eller frykte kunstig intelligens, men å stille det vanskelige spørsmålet: Hvordan utvikler vi mennesker som kan lære, vurdere, samarbeide og ta gode beslutninger, i et samfunn der teknologien alltid er til stede?