Når kommer satsingen på kompetansepolitikken?

Norge, men også hele verden står midt i et historisk skifte. Digitalisering, kunstig intelligens, automatisering og grønn omstilling endrer arbeidslivet raskere enn noen gang. Samtidig blir befolkningen eldre, behovet for arbeidskraft øker – og over 600 000 mennesker står utenfor arbeid og utdanning. Regnestykket går ikke opp uten en langt sterkere satsing på kompetanse - men den uteblir.

Hva vil denne stortingsperioden gi oss på dette området? Vil man se et taktskifte som speiler alvoret - eller vil krig og stramme budsjetter hindre oss? NOU 2025:1 Felles ansvar, felles gevinst peker på behovet for et krafttak for kompetanseutvikling i arbeidslivet. Samtidig opplever mange av de etablerte aktørene innen livslang læring strammere økonomiske rammer. Fylkeskommuner legger ned skoler og utdanningstilbud, fullføringsandelen i videregående opplæring flater ut, fagskolene har fått noe mer satsing, samtidig som både universitets- og høyskolesektoren og studieforbundene i KD – opplever manglende satsing og økt press.

Kompetansepolitikk handler om mer enn enkeltsektorer og budsjettrammer. Det handler om hvilke virkemidler Norge trenger for å møte kanskje den største samfunnsutfordringen vi står overfor: Hvordan skal vi sikre økonomisk vekst, bærekraftig velferd og mindre utenforskap i en tid med raske omstillinger og mangel på arbeidskraft?

På Arendalsuka inviterer vi våre ledende utdanningspolitikere i Norge til å svare på nettopp dette: Hva er de første konkrete kompetansepolitiske grepene de vil prioritere i den nye fireårsperioden? Hvordan skal flere få mulighet til å lære hele livet? Hvordan skal vi lykkes bedre med inkludering, omstilling og mobilisering av den kompetansen samfunnet trenger?

Kompetanse er ikke bare utdanningspolitikk. Det er arbeidslivspolitikk, inkluderingspolitikk og velferdspolitikk – og avgjørende for Norges framtid.