Ny generasjon, nye krav: Er det mulig å gjøre helse- og omsorgsyrkene attraktive for generasjon Z?

De ønsker fleksibilitet, medbestemmelse og å bli sett. Den ferskeste generasjonen i norsk arbeidsliv har gitt klart uttrykk for at de ikke finner seg i hva som helst. Det gjelder også innen helse- og omsorgsektoren, som er helt avhengig av å rekruttere og beholde de ansatte i årene fremover.

Er det mulig å tilpasse arbeidsplasser basert på turnusarbeid, stort lederspenn og høyt emosjonelt press til en generasjon arbeidstakere som er mer opptatt av hva jobben kan gi dem enn hva de kan gi til jobben? Og tar helsereformutvalget med seg dette når de skal foreslå hvordan fremtidens helsetjeneste skal se ut?