Ny lov om datadeling: Hva løser den egentlig?

Regjeringen foreslår ny lov om datadeling og dataforvaltning. Målet er klart: mer åpenhet, enklere tilgang til offentlige data, og et løft for innovasjon og næringsliv.
Men er en ny lov om deling svaret – når behovet mange uttrykker handler om avklaringer knyttet til personvernreguleringer, ressurser til å strukturere og tilgjengeliggjøre data og muligheten til å rekruttere kompetanse til kommuner og offentlige virksomheter som trenger det for å komme i gang.
Mye av kritikken handler om at konsekvensene er undervurdert. Det handler om kostnadene, administrasjonsbyrden og de sikkerhetspolitiske spørsmålene.
Og så er det selvsagt spørsmålet mange stiller seg: Blir dette en konsulentfest uten reell verdi for samfunnet?
Vi har satt sammen et panel som kjenner virkeligheten fra innsiden – fra kommunene, Stortinget, Digdir og Datatilsynet. De vet hva som kreves av orden i eget hus, hva GDPR faktisk betyr i praksis, og hva som skal til for at deling av data gir reell gevinst.
Vi spør:
- Er kommuner og offentlige virksomheter modne for å dele egne data – og har de faktisk kontroll på kvalitet og tilgangsregler?
- Vil loven utgjøre en forskjell der det gjelder?
- Hvem sitter igjen med regningen – og hvem sitter igjen med gevinsten?
- Hvem eier dataene når de deles videre – og hvem har ansvaret når noe går galt?
- Hvordan sikrer vi personvern og GDPR-etterlevelse i praksis?
- Hvorfor tok det seks år å innføre et EU-direktiv fra 2019?
- Samarbeider offentlig og privat sektor godt nok – og utnytter vi allerede tilgjengelige data?