Sjømatens rolle i matberedskap

Norge er verdens største eksportør av sjømat. Bare cirka 5 prosent av sjømaten vi produserer, havner på matfatet til norske forbrukere. Resten blir mat til folk over hele verden.

Store deler av norsk sjømatnæring har derfor bygd sine produksjons- og logistikksystemer med tanke på å selge mat i andre land enn Norge. Norsk sjømat bare utgjør cirka 2 prosent av kostholdet til nordmenn.

Den klare eksportinnretningen og at vi spiser lite sjømat i landet, har bidratt til at sjømat i liten grad er nevnt som grunnlag for nordmenns matsikkerhet i krisesituasjoner.

Norge importerer mye av den maten vi spiser. Når vi nå skal planlegge for fremtidige mulige kriser, er det viktig at den sjømaten vi selv produserer blir en del av beredskapsopplegget. Gitt at vi kan opprettholde produksjonen i ulike krisesituasjoner, vil sjømat sammen med innenlands landbruksproduksjon kunne dekke behovet for mat til den norske befolkningen. Samtidig; både sjømatproduksjonen og landbruksproduksjonen står overfor en rekke sårbarheter som kan gjøre det vanskelig å opprettholde produksjonen i krisetider. Tilgang på drivstoff og strøm er kanskje de viktigste faktorene, men transportkapasiteter, transportruter, fôrimport og tilgang på reservedeler er eksempler på andre sårbarheter.

Når vi skal planlegge for fremtidige krisesituasjoner, må vi finne tiltak som kan gjøre at slike sårbarheter får minst mulig effekt. Vi må også ha planer for hvordan vi på kort sikt kan vri varestrømmene fra sjømatproduksjonen fra eksport til innenlands forbruk. Alle disse spørsmålene er sentrale i et FHF-finansiert prosjekt som ledes av Nofima og der prosjektdeltakere ellers er Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Transportøkonomisk institutt (TØI) og Havforskningsinstituttet (HI).

Disse problemstillingene ønsker å drøfte på arrangementet.
Vi samler forskere, politikere, næringsliv og interesseorganisasjoner til en panelsamtale om veien videre.