Står krav om måling og dokumentasjon i veien for fritidsklubbenes samfunnsoppdrag?

I samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utenfor» løftes fritidsklubber, ungdomshus og åpne møteplasser fram som sentrale arenaer for inkludering og fellesskap. Samtidig øker kravene om å dokumentere kvalitet og effekt. Dette reiser grunnleggende spørsmål: Hva skal ungdoms fritid være til for? Og hva skjer når fritidstilbud rammes inn som velferdstiltak og i økende grad formes av krav til dokumentasjon og effekt?
Forskergruppa som følger Fritidsklubbløftet, i samarbeid med Ungdom og Fritid og Gjensidigestiftelsen, inviterer til en samtale om spenningen mellom fritid som fri tid og fritid som inkluderingstiltak. Arrangementet innledes med korte forskerinnlegg om fritidsklubbens rolle i inkluderingsarbeidet - hva vet vi om tilbudet, om deltagelse, kvalitet og betydning. Deretter følger en panelsamtale med representanter fra politikk, kommune, frivillighet og næringsliv.
Vi spør blant annet: Kan fritidsklubber spill en større og mer målrettet rolle for inkludering – uten å miste poenget med å være et fristed? Hva går tapt hvis rommet for å bare være forsvinner? Hva er tilstrekkelig dokumentasjon av kvalitet og effekt for å satse mer på fritidsklubb i inkluderingsarbeidet? Hva styrer egentlig beslutningene i fritidsfeltet – ideologi eller kunnskap? Målet er ikke å gi entydige svar, men å åpne for refleksjon og dialog.