Trenger vi et finansielt NATO?

Økonomisk kriminalitet er en næring i vekst. Aktørene blir større og mer profesjonelle, og den digitale utviklingen setter banker og samfunn under stadig større press.

Svindel og hvitvasking drives i dag som industrialiserte, grensekryssende virksomheter, med metoder som utvikles raskere enn forsvarsverkene rundt dem. Utover tapene i rene kroner medfører dette store kostnader for tilliten som gradvis tæres bort hos kunder, næringsliv og samfunnet for øvrig.

Trusselen strekker seg lenger enn ren vinningskriminalitet. Vi ser nå en stadig økning i hybride trusler fra fremmede makter som ikke vil oss vel. De benytter seg av de samme nettverkene, den samme teknologien og den samme kompetansen – med mål om å skape uro, og på sikt svekke tilliten til banksystemet som samfunnskritisk infrastruktur.

Vi har systemer og løsninger for å håndtere trusler mot enkeltbanker og bankkunder både fra økonomisk kriminelle og fra fremmede makter som ikke vil oss vel. Men hva skjer om de går mot selve banksystemet; nasjonalt og kanskje fler-nasjonalt? Er vi tilstrekkelig forberedt, koordinert og strukturert for å håndtere en slik trussel? Hvordan kan vi hjelpe andre, og er det noen som kommer oss til unnsetning?