Verdsetter vi livslang læring - egentlig?

I Norge snakker vi varmt om livslang læring. Vi vet at kompetanse bygges gjennom hele livet – i arbeidslivet, gjennom kurs, organisasjonsliv og erfaring. Hundretusenvis av mennesker tar etterutdanning hvert år og arbeidstakere utvikler kompetanse hver eneste dag på arbeidsplassen og i ulike organisasjoner.

Likevel opplever mange at denne kompetansen har begrenset verdi og behandles svært ulikt i møte med omverden.

Voksne med lang erfaring må ofte dokumentere den samme kompetansen flere ganger overfor ulike institusjoner. Realkompetanse vurderes ulikt fra sted til sted, prosessene er tidkrevende, og mange opplever at tilfeldigheter avgjør om kompetansen deres blir anerkjent eller ikke. Har vi egentlig et system som sikrer tilstrekkelig rettssikkerhet, forutsigbarhet og likebehandling når realkompetanse skal vurderes?

Vi oppnår aldri 100% gjennomføring i utdanningssystemet og naturlig nok vil det alltid være voksne som tilegner seg kompetanse på andre områder gjennom et langt liv. Men klarer vi å ta denne arbeidskraften godt nok i bruk - når vi samtidig vet Norge står i en situasjon der arbeidslivet mangler kvalifisert arbeidskraft på stadig flere områder. Vi trenger flere i arbeid, flere med oppdatert kompetanse og bedre mobilisering av den kompetansen som allerede finnes i befolkningen.

Vi utfordrer våre fagfolk, utdanningsinstitusjoner, arbeidsliv og myndighetene til en samtale om hvordan Norge faktisk verdsetter livslang læring i praksis. Har vi et system som er rigget for et arbeidsliv i rask omstilling – eller henger vi fortsatt fast i et utdanningssystem der det viktigste er hvor og når du lærte, ikke hva du faktisk kan?

Vi spør:
- Hvordan kan realkompetansevurdering bli mer rettferdig, effektiv og forutsigbar?
- Hvordan kan vi unngå at voksne må “starte på nytt” for å få anerkjent kompetansen sin?
- Trenger Norge et mer helhetlig system for dokumentasjon og verdsetting av kompetanse på tvers av utdanning og arbeidsliv?
- Og hvordan kan vi sikre at livslang læring faktisk får verdi – både for den enkelte og for samfunnet?

Hvis Norge mener alvor med livslang læring, må vi også være villige til å verdsette kompetansen folk allerede har.