Hvilken kompetanse skal kreves for å bruke tvang og makt?

Norske kommune bruker mye ressurser på å søke dispensasjon for medarbeidere som ikke oppfyller de satte kompetansekravene for å kunne gjennomføre tiltak slik de er beskrevet i vedtak om tvang og makt i helsepersonellovens kapittel 9. Tjenestene til personer med utviklingshemming lider under at det mangler personell og at det er for lite kompetanse.

Helsepersonellkommisjonen sier vi må utnytte kompetansen i tjenestene bedre. Mange yrkesgrupper har solid kompetanse med direkte relevans til oppgavene, men oppfyller ikke kravene om 600 timers praksis knyttet til relevant bachelorgrad.
Ordningen er tungvint, hindrer rekruttering og er ikke nødvendigvis i tråd med dagens kompetansebehov.

Er det uforsvarlig å tenke nytt om kompetansekravene til de som skal jobbe i tjenester som gjør tiltak etter kap 9? Vi diskuterer om varige dispensasjoner, nye utdanningsløp eller klarere definerte kompetanseprofiler kan være aktuelle løsninger for å løse den stille kompetansekrisen i disse tjenestene.